Jeg har valgt følgende oppdrag / situasjon / case; (beskriv gjerne som melding fra AMK):
Utføre primærundersøkelsen og sekundærundersøkelsen på alle pasienter, generelt hva vi ser etter.
Beskrivelse av hvordan jeg utførte oppdraget / situasjonen / casen
I dette innlegget skal jeg skrive litt om to forskjellige undersøkelser vi utfører når vi er på et oppdrag, disse undersøkelsene brukes for å finne ut pasientens tilstand og hvilken behandling vi skal gi pasienten. Den første delen av undersøkelsen bruker vi for å finne ut hvordan det står til med vitale funksjoner, denne kalles primærundersøkelsen. Den siste delen bruker vi til å finne ut resten: overvåkning av vitale funksjoner og se nærmere på funn vi har funnet på primærundersøkelsen og målte verdier for å finne hva vi skal gjøre videre, denne kalles sekundærundersøkelsen.
Dette ser vi etter i primærundersøkelsen:
A: Airways – Luftveier
B: Breathing – Pust (respirasjon)
C: Circulation – Sirkulasjon
D: Disability – Bevissthet/ Nevrologi
E: Expose- oversikt og omgivelser
Dette ser vi etter i sekundærundersøkelsen:
Topp til tå
Vitalia (ABCDE enda en gang)
Sampler
Dette er ikke et spesifikt oppdrag kun et eksempel.
Case: AGGRESSIV HUND ANGRIPER EN 10 ÅR GAMMEL GUTT
Situasjonsbeskrivelse
Gutten har fått bittskader på venstre arm av en stor og aggressiv hund. Nå har den bitt seg fast i det ene låret på gutten som gråter av smerter og redsel. En forbi passerende ser hele hendelsen og melder til AMK for hjelp.
Kilde: tegnet av Mini Nguyen 😀
Hva gjorde jeg?, Hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde – og hva sier teorien?
Ambulansepersonellet kommer rask til stede å får oversikt over område, vi ser raskt den aggressive hunden og den redde gutten. Men før vi gjør noe må vi tenke på første del av primærundersøkelsen som er A1 egensikkerheten slik at vi selv ikke blir en pasient.
A1- Egensikkerhet
Med tanke på at det er en aggressiv hund i bilde ringer vi politiet om bistand for å få bort hunden slik at vi får utført det arbeide vi skal gjøre. Om vi ikke får bort hunden setter vi oss selv i fare for å bli skadet noe som fører oss til å bli en/to ekstra pasienter. Mens hunden blir hentet tenker vi på andre ting ved egensikkerhet som hjelm, vernebriller og hansker, der vi fort bestemmer oss for å ikke bruke hjelm eller vernebriller. Vi velger å ta på oss hansker noe vi oftest gjør på alle oppdrag, men i denne situasjon bruker vi hansker slik at vi reduserer faren for å overføre smittestoffer mellom helsepersonell og pasienter å omvendt, vi bruker også hanskene fordi vi skal arbeide med synlig kroppsvæske/ blod.
A- Airways/ Luftveier
Her går vi bort til pasient å vi skal sjekke etter at luftveiene er frie, og for å se om pasienten er bevisstløs eller ikke, se etter subkutant emfysem (luft under huden), her må vi også se etter fremmedlegemer(gjenstander) i munn og vi må vurdere om vi trenger nakke krage (når man vurdere etter nakkekrage kan man også sjekke om det er skader i nakke område ved å kjenne på de første virvlene i nakken, auau ved funn).
Mens vi går mot pasient ser vi og registrer fort at h*n har fri luftveier fordi h*n gråter å sier han har vondt (han snakker <-fri luftveier dermed har han heller ikke noen fremmedlegemer blokkerer). Her setter vi på spo2 for å måle oksygen metningen i blodet, får og vite hvor mye o2 man skal gi. Nakkekrage vurderes og trengs ikke i denne situasjonen. Siden vi hilser på pasient får jeg med meg masse ekstra som jeg legger i «ryggsekken» fordi det kommer senere i primærundersøkelsen som eks øynene (str/farge på pupiller), hudfarge (cyanose=blåhet), kjenner på huden når jeg hånd hilser (klamhet, tørrhet), blod (siden vi er 2 kan den ene ta seg av blødningen.)
B- Breathing/ Respirasjon(Pust)
Etter at A er gjort er det en flytende overgang til B der vi skal sjekke etter om pasienten puster, fort eller sakt, farge , dybde, frekvens, se om brystet hever seg likt, klemme på ribbeina for å se etter brudd eller lunge skader og lytt ved funn. Ved denne situasjon fant vi tidlig ut at pasienten ikke var cyanotisk og han pustet fint.
C- Circulation/ Sirkulasjon
Siden jeg allerede har sjekket om huden var klam eller tørr kan jeg ta dette ut av ryggsekken. Her sjekker vi også om hudfargen et hvit eller rød og om pulsen er fyldig, svak, regelmessig, rask, langsom eller normal, så sjekker jeg resten av det som tilhører C og det er om det er noen synlige blødninger og i denne situasjon har vi to dype synlige blødninger som må stoppes og behandles. Det er ikke alltid blødningene er synlig men vi ser/finner blødningen ved å ta på pasienten under klærne og deretter se på hanskene om man ser noe blod. Jeg sjekker også hvordan kapillærfyllingen på pasienten er ved å trykke i pannen tar ca 2sek. Vi trykker også på magen for å se etter indre blødninger.
D- Disability/ bevissthet
Her har jeg jo allerede med meg hvordan pupillene til pasienten er og hvor våken pasienten er, men vi vurderer kjapt en AVPU( Alert, verbal, pain, unresponsive) og finner ut at h*n er en A. Dette sier noe om hvor våken og orientert pasienten er (A), hvordan pasienten snakker(V), om pasienten har vondt eller reagerer på smerte(P) og om pasienten ikke reagerer i det hele tatt(U).
E- Expose/ oversikt og omgivelser
Under bokstaven e sjekker vi temp på pasienten (fin), og ser etter blødninger, tenke på tepper evt bobleplast, huske å lukke bil dørene og ha en varm bil.
Dette var primærundersøkelsen, å fullføre en primærundersøkelse tar ikke mer en 30-60 sekunder når det ikke er nødvendig å iverksette livreddende tiltak. Vi har bruker primærundersøkelsen for å raskt sjekke hvordan det står til med vitale funksjoner. Dette er nødvendig fordi man umiddelbart må sette i verk tiltak for gjenopprette viktende vitale funksjoner når man finner svikt i vitalia.
Sekundærundersøkelsen
Resten av undersøkelsen kalles sekundærundersøkelsen. Primærundersøkelsen har som formål å raskt avgjøre om vitale funksjoner var i fare, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes med en gang. Sekundærundersøkelsen skal finne ut av resten. Den skal videreføre og presisere overvåkningen av vitale funksjoner. Du må ha en mer presis beskrivelse av dette – basert på symptomer, funn og målte verdier – enn den raske og grove du fikk i primærundersøkelsen. Den skal også skaffe all øvrig informasjon som har betydning for hva som må gjøres fortsettelsen. I sekundærundersøkelsen måler du og notere ned pustefrekvens, pustedybde, grad av pustearbeid, oksygenmetning (spO2), pulsfrekvens og fylde, EKG, blodtrykk, blodsukker, kroppstemperatur, utspørring (SAMPLE og OPQRST) og rangerer pasientens bevissthetsnivå etter en skala, Glasgow Coma Scale (GCS). Høyeste score er 15 og laveste er 3.
Kilde: Jon Richardsen «Ambulanse medisin 1» kapittel 2 undersøkelsen av medisinske pasienter s.29
(kilde: MOM Østfold)
(Kilde: Google gcs)
«topp-til-tå» undersøkelsen, det man rett og slett ser over pasienten topp til tå, og leter etter flere funn som kanskje ikke er funnet under primærundersøkelsen(e). Da ser man over kroppen etter funn, og da bør man begynne ved hode-enden.
Hodet- Se og kjenn etter innsøkk og hevelser på hodet. Se etter spinalvæskelekkasje (hjernevæske, hvis skallen har knekt) fra øre, nese og munn. Sjekk bittet om det er noen frakturer der. Skjevt bitt må undersøkes nærmere. Har pasienten brudd på begge sider av kjeven kan stabiliteten på tungen bli ødelagt og da vil den skli bakover og blokkere luftveier. Symmetrien i fjeset må også inspiseres. Se etter skader på tunge, tenner og slimhinner i munnen. Se også etter blødninger i munn. Se etter hevelser i munnen, det kan true luftveiene.
Hals- Halsen bør sjekkes nærmere ved traume mot hode og/ eller overkroppen. Se etter hevelser (vis det er hevelser kan det indikere underliggende blødninger) se etter subkutan emfysem(kram snø) og misfarging. Se etter helsevenestuving(stase) kan av dekke utvikling av trykkpneumatoraks.
Toraks- Sjekk av toraks går også under primærundersøkelsen. Hvis man får funn i toraks i forbindelse med et høyenergitraume og penetrerende traumer(noe som går gjennom) er alltid et kritisk funn. Observer om toraksbevegelsen er sidelik, og auskulter(lytte) om lyden over lungene er sidelik, og om det er ulyder. Sjekk om dype inspirasjoner utløser smerter (indrikasjon på indre skader), og lytt etter hoste(kan avdekke lungeskade).
Arm- Når du undersøker armene inspiserer du etter sår, hudavskrapninger, misfarging, hevelser og aksefeil. Aksefeil er retningsfeil, rotasjoner og forkortinger som er tegn på brudd eller luksasjoner. Vi skal også kjenne etter ømhet/smerter og sjekke bevegeligheten i alle ledd og om noen an knokkelskaftene har unormal bevegelighet (tegn på brudd).
Du sjekker også følbarhet og sidelikhet på håndleddspulsen, og du sjekker bevegelighet og følelse på samme måte for å vurdere sirkulasjonen og nervefunksjonen lokalt i armene. Dette er særlig viktig ved opphovning og ved mistanke om nerve- eller karskade.
Hoftene/bekken– Tidligere ble det lært at man skulle undersøke hoftene ved å sette to hender på hoftekammen og legge vekta oppå. Det gikk etterhvert over til å klemme inn på sidene, men det er nå fjernet. Nå skal man bare undersøkte hoften ved å stryke lett over. Det er fordi det er mange, store kar i hofte-området, og ved en fraktur (brudd i hoften) kan skarpe beinkanter ødelegge karene, og da forårsake blødning.
Lår/ben – Lårene undersøkes ved at de klemmes, for å kjenne om de er harde (som kan indikere indre blødning) om det gjør vondt for pasienten, for å se etter ytre blødninger/sår og for å sjekke om pasienten kjenner det (akkurat som i primærundersøkelsen). Resten av bena undersøkes ved at man kjenner og ser etter feilstillinger, ser etter blødninger og kjenner hvordan huden føles (kald, varm etc..) i tillegg må man se nøye på både lår og ben etter hematomer.
(Kilde: OneNote «2AMBA»)
Egenvurdering
Dette kan jeg / mestrer jeg; Mestrer i å bruke primærundersøkelsen og sekundærundersøkelsen
Dette må jeg jobbe videre med: Øve mer slik at jeg kan de uten hjelpeark.
Elev Mini 2014/2015 